Tradisjonell bæring i Norge

Noen tror at bæring av barn er et nymotens fenomen, mens det ofte viser seg at dette har vært praktisert mange ulike steder i verden i tidligere tider. Sannsynligvis er årsakene til å bære babyene vært noen av de samme som i dag: at det er praktisk hvis man skal gjøre andre ting og at det gir mulighet til å respondere raskt på barnets behov for mat og trøst. Selv her i Norge har vi sannsynligvis hatt en tradisjonell bæring av barn, selv om det er vanskelig å finne god informasjon om dette.

Ordet “barn” er et gammelt norrønt ord som kan oversettes som “det som blir båret”. Her i Norge har Norsk Folkemuseum noen få fotografier med bæring av barn. Mange er av tradisjonell samisk bæring i komse, et stødig bæreredskap som både gjorde det lett å frakte barnet og som ble benyttet som seng.

 

03vvk9gxgo

Samekvinne med barn i komse som henger i en gren. Lappland 1916.

 

02vvdjxpb8

Ola Gaino holder barnet sitt i komse. Seiland, 1958.

En annen type bæring var såkalt bæring i fatle eller “Linde”,  altså en baby pakket i teppe som ble festet med broderte bånd. Denne ble også brukt til å kunne henge barnet fra seg i et tre dersom muligheten bød seg. Norsk Folkemuseum har en video på youtube av bæring i Linde her.

Oline Seldal med barn i fatle, såkalt linde. Sirdal, 1936.

Oline Seldal med barn i fatle, såkalt linde. Sirdal i Vest-Agder, 1936.

 

Gurine Engedal. Kvinesdal, 1941.

Gurine Engedal. Kvinesdal, 1941.

Bæretøy i Sverige

Fra Sverige eksisterer det en slags bæresele som ble kalt “skinnbög” eller “krippsack”, som minner litt om en japansk bæresele som heter Onbuhimo. Dette er en ryggsele som bare har skulderstropper samt et panel som ungen sitter i og støttes opp av.

 

Krippsack i skinn fra Sverige

Krippsack i skinn fra Sverige

 

f41ebb3222c8bba1a96551fdf54e92da

Svensk maleri som viser hvordan barnet satt sidelengs

I Sverige har man også båret i et såkalt “bultband”, som er et ca 10 cm bredt bånd som er 3-4 meter langt. Dette ble knyttet omtrent som den sjalknuten vi kaller “ryggsekk” idag. Midten av båndet startet på øvre rygg og under armene hos bærebarnet og gikk over skuldrene på bæreren. Videre ble båndet krysset på brystet til bærer og så ført tilbake over knehasene/låret til barnet. Til slutt krysset man båndet under rumpen til barnet og endene ble så ført frem og knyttet på magen til bæreren.

Bilde fra Guldbransdalen, 1925.

Bilde fra Guldbransdalen, 1925.

 

Høyonn i Hardanger i Hordaland, 1885.

Høyonn i Hardanger i Hordaland, 1885.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *